En reguleringsplan viser hvor vi skal bo, hvor vi skal ha friområder, næringsområder, lekeplasser, veier og hvordan andre behov skal løses innenfor kommunens grenser.
Gjennom planlegging dannes grunnlag for levende lokalsamfunn og utvikling av kommunens arealer.
Det er mange hensyn å ta. Arbeidet med å lage en reguleringsplan kan derfor ta flere år.
Det lages en reguleringsplan for alle større byggeprosjekter. Ofte er det en grunneier som vil utvikle eiendommen sin til boliger, næring eller andre formål. Men det lages også reguleringsplaner som skal sikre viktige verneinteresser, som for eksempel viktige friområder, for allmennheten.
Reguleringsplaner består av en beskrivelse og et plankart med bestemmelser. Bestemmelsene styrer hvordan hvert enkelt område i planen kan brukes.
Det finnes to typer reguleringsplaner:
Vi trenger ideene dine og kunnskapen din om viktige områder, verdier eller bruksinteresser som kanskje ikke vi kjenner til. Du kan bidra når arbeidet starter. Dette kalles varsel om oppstart. Og du kan også bidra når planforslaget er på offentlig ettersyn (høring).
Her finner du reguleringsplaner som er under arbeid, adresse og tidsfrist for hvor og når du kan levere kommentarene dine.
Sammenheng og tilgjengelighet: Det må være lett å komme seg hjemmefra og til skole, jobb, friområder, butikken og offentlig transport. Da sparer vi tid og reduserer belastningen på miljøet. I tillegg er det gunstig for folkehelsen ettersom det fører til mer aktivitet, mer liv og mer glede.
Grønnstruktur, uterom og lekeplasser: Dette er nøkkelen til ettertraktede bokvaliteter.
Jordvern, naturvern og kulturminner: Dette er ikke fornybare verdier. Staten har lagt føringer for hvordan de skal forvaltes og brukes.
Byggeskikk: Arkitektur og tilpasning til terrenget påvirker hvordan vi ser på vårt eget hus, hjem og nabolag. Dette er viktig del av stedsidentiteten, hverdagen og livene våre.
Flerbruk, sambruk og gode fellesskapsløsninger.
Den tidlige planfasen er ofte helt avgjørende for at vi skal få en god plan. Vi drøfter gjerne mulighetsrommet sammen med tiltakshaver før det formelle oppstartsmøtet.
Forslagsstiller bør være spesielt oppmerksom på dette:
Private planforslag behandles etter plan- og bygningsloven. Du finner bestemmelsene her.
Vi forholder oss også til retningslinjer i Planportal Vestfold som du finner her https://www.vfk.no/Planportalen/ og Miljøkommune som du finner her. http://www.miljokommune.no/
Fra planarbeidet starter opp til planen vedtas tar det fra ett til flere år. Vi har flere saksbehandlingsfrister underveis. Noen av dem følger av plan- og bygningsloven. Du finner dem her.
Bestilling av oppstartsmøte: Vi forsøker vi å avholde møtet innen åtte uker. Prioritering følger av planstrategien vår.
Planforslag: Når vi mottar forslaget, sjekker vi om det er komplett. Fra det er komplett, har vi en lovpålagt frist på tolv uker for å sende det til offentlig ettersyn. Planforslaget skal ligge ut til offentlig ettersyn i minst seks uker.
Politisk behandling: Etter at planforslaget er ferdig på offentlig ettersyn, har vi en lovpålagt frist på 18 uker for å sende det til politisk behandling. Hvis planforslaget trenger å oppdateres etter ettersynet, er ikke den tiden inkludert i de 18 ukene.
Gebyrregulativets kapittel 4 viser hvor mye saksbehandlingen koster.