Eiendommene er grunnlaget for verdiskapingen i landbruket. Den som kjøper eller arver en ubebygd landbrukseiendom eller bebygd eiendom med mer enn totalt 100 dekar eller mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrket jord, må søke om konsesjon.

Konsesjon

Konsesjonsloven gjelder for de fleste typer anskaffelser (kjøp eller arv) av fast eiendom. Formålet med konsesjonsloven er å støtte opp under det tradisjonelle familielandbruket, men loven er også til gagn for de som vil utvikle eiendommer med nye næringer, og for de som ønsker å bo på et gårdstun.

Boplikt

Det er et politisk mål å ha bosetting i hele landet, noe som blant annet sikres gjennom boplikten. Boplikt følger direkte av loven når den som har odel eller nær slekt, blir eier av en bebygd eiendom med mer enn 35 dekar dyrket mark eller 500 dekar skog. Boplikt kan også settes som vilkår i en konsesjonssak. Den enkelte kommune kan også innføre boplikt for de som kjøper eller arver helårsboliger.

Jordloven

Jordloven speiler det landbrukspolitiske målet om å sikre arealressursene og å opprettholde og styrke ressursene på det enkelte bruk. Dette innebærer blant annet at den som eier dyrket mark, har ansvar for at jorda blir drevet.

Jordloven har regler om driveplikt, omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, og om deling av landbrukseiendom. Kommunen behandler og avgjør saker etter jordloven og konsesjonsloven, og Fylkesmannen er klageinstans.

Nye regler for deling av landbrukseiendom

 

Jordloven § 12 endres fra 1. juli 2013. Det vil bli enklere å dele fra areal som tilleggsjord. Det vil også bli enklere å få fradelt boligtomter i distrikter hvor bosettingshensyn gjør seg gjeldende. Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet et nytt rundskriv om behandlingen av delingssaker.

Fra 1. juli skal alle søknader om fradeling behandles etter de nye reglene.

Endringen innebærer at det blir enklere å dele fra areal som tilleggsjord. Dette er positivt for dem som trenger tilleggsjord, men som i dag er henvist til å leie.
Dersom bosettingsmessige hensyn tilsier det, gir den nye bestemmelsen åpning for at det kan gis delingstillatelse, selv om de landbruksmessige hensynene taler for å avslå søknaden.

Utgangspunktet vil fremdeles være at en ikke kan dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk uten samtykke. Søknad om deling behandles av kommunen, med fylkesmannen som klageinstans.

Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderingen inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til en driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området.

Et viktig formål med rundskrivet er å gjøre rede for de nye reglene i jordlovens delingsbestemmelse (§ 12). Det er ikke gjort endringer i forbudet mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, jf. jordloven § 9. Bestemmelsen ivaretar hensynet til jordvern og skal fremdeles praktiseres strengt. For sammenhengens skyld omhandler imidlertid rundskrivet også behandlingen av omdisponeringssaker.

Rundskrivet gir en grundig omtale av innholdet i reglene om omdisponering og deling i dag, og angir hvilke rammer kommunene har ved behandlingen av sakene. I tillegg omtales bl.a. relevante sider av saksbehandlingen, herunder utrednings- og veiledningsplikten. Rundskrivet er et oppdatert verktøy for kommunen og andre som har behov for informasjon om reglene om omdisponering og deling.

Priskontroll på landbrukseiendommer

Landbruks- og matdepartementet har i nytt rundskriv hevet den nedre beløpsgrensen for prisvurdering av bebygde konsesjonspliktige landbrukseiendommer fra kr 1 500 000 til kr 2 500 000.
Den nye beløpsgrensen på 2 500 000 kroner gjelder for konsesjonspliktig landbrukseiendom bebygd med bolig. Boligbebyggelsen må ha en brukbar standard.

Prisvurdering i en konsesjonsbehandling skal ikke gjennomføres når avtalt pris er under 2 500 000 kroner.

Nyttige lenker:

Jordloven
Konsesjonsloven