Disse begrepene blir ofte brukt om hverandre i forbindelse med kulturminner, men har forskjellig betydning. At noe er gammelt og fint betyr ikke i seg selv at det er vernet eller fredet.

Fredet
Fredning er den strengeste formen for vern. Et kulturminne kan enten være automatisk fredet etter kulturminneloven eller fredet gjennom et eget vedtak. Det vil si at det ikke er lov å skade, grave ut, flytte, forandre, tildekke eller på andre måter skjemme et slikt kulturminne. Inngrep og endringer på kulturminnet, som går utover vanlig vedlikehold, må godkjennes av myndighetene.

Alle kulturminner fra før 1537 e.Kr, alle stående bygninger fra før 1650 og alle faste samiske kulturminner eldre enn 100 år, er i henhold til Kulturminneloven automatisk fredet. Henvendelser om automatisk fredete kulturminner skal rettes til Vestfold fylkeskommune.

Vernet
Et vernet kulturminne har som oftest blitt vernet etter plan- og bygningsloven. I praksis vil dette si at kulturminnet blir sikret gjennom hensynssoner, bestemmelser, retningslinjer eller arealformål i enten kommuneplan eller reguleringsplan.

Verneverdig og bevaringsverdig
Verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme. Et verneverdige eller bevaringsverdig kulturminne er et kulturminne som har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering og er identifisert som verneverdig/bevaringsverdig. Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne har ikke automatisk et formelt vern etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Statusen teller imidlertid positivt ved søknader til Kulturminnefondet.