Det er to vilkår som må være tilstede for at eiendomsskatten skal kunne settes ned eller ettergis i henhold til Eiendomsskatteloven §28

- det må foreligge "særlege grunnar" og

- disse særlige grunnene må gjøre det "særs urimeleg" om hele eiendomsskatten ble innkrevd

Dette er strenge vilkår og det skal således svært mye til for at en skatteyter skal få medhold i at skatten settes ned eller ettergis ut fra såkalte rettferdighetsgrunner.

Lovens bestemmelse om nedsettelse og ettergivelse fungerer som en ren sikkerhetsventil for å hindre at eiendomsskatten får sterkt urimelige utslag.

Det er som utgangspunkt ingen som har rettskrav på nedsettelse eller ettergivelse. F.eks er det ikke tilstrekkelig at man er minstepensjonist. Det er ikke lov for kommunen til å gi enkelte innbyggere tilskudd til å betale eiendomsskatten.

Sviktende økonomi på grunn av sykdom, ulykke eller lignende.

Betalingsproblemer som følge av sykdom eller andre årsaker som kan gi grunnlag for delvis, hel eller utsettelse med betaling av eiendomsskatten.

Anstrengt økonomi som følge av høy gjeldsbelastning gir i seg selv ikke grunnlag for nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. personer med høy gjeldsbelastning kan søke ettergivelse eller utsettelse, men henvises til å søke gjeldsordning. Fritak/utsettelse for eiendomsskatt blir derfor en kortsiktig hjelp til andre løsninger er på plass. Hvis skatteyter har så stor formue at han med rimelighet kan betale eiendomsskatten, vil vilkåret for nedsettelse/ettergivelse ikke være oppfylt.

Brann eller annen skade på eiendommen.

Det kan innvilges helt eller delvis fritak i skatteåret.

Skjema for å søke om nedsettelse/ettergivelse av eiendomsskatten.