Eiendommens takst (eiendomsskattetakst) danner grunnlaget for skatteberegningen. Taksten skal gjenspeile antatt markedsverdi slik det står i eiendomsskatteloven § 8A-2:

«Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp en må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.»

Kommunestyret skal hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen for kommende skatteår ta stilling til etter hvilke satser og regler som eventuell eiendomsskatt skal utskrives. Satsen for eiendomsskatten skal være mellom 2 og 7 promille av takstgrunnlaget.

Sande kommunene har valgt å bruke boligverdi (formuesgrunnlag) fastsatt av Skatteetaten som grunnbeløp for utregning av eiendomsskatten. I 2018 brukes verdier fra 2016. Det vil si boligverdien per 31.desember 2016. Eiendommer som skal ha eiendomsskatt som ikke har formuesgrunnlag er taksert (befart).

Eksempel på eiendomsskatt for taksert eiendom
For en eiendom som takseres til 1.000.000 vil eiendomsskatten bli:

Eiendomsskatt=1.000.000 * 2,5 ‰ = 2500 kroner

Eiendomsskatt for boligeiendom med formuesgrunnlag
Primærbolig:
Primærboligen er som hovedregel den boligen der skattyter har sitt hjem ved årets utgang.For primærboliger med formuesverdi på 400.000 kroner (25% av boligens markedsverdi), blir eiendomsskatten for 2018:

400.000 x 4 x 0,8 x 2,5 ‰ = 3200 kroner

Sekundærbolig:
Sekundærbolig er annen boligeiendom enn primærboligen, for eksempel pendlerbolig og utleiebolig.For sekundærboliger med ligningsverdi på 600.000 kroner som utgjør 80% av boligens markedsverdi, blir eiendomsskatten for 2018:

(1.300.000 x 0,8/ 0,8) x 2,5 ‰ = 3250 kroner

Tallforklaring til regnestykkene
Ligningsverdien på en privat bolig utgjør i dag 25% av formuesgrunnlaget for primærboliger, og 80% av formuesgrunnlaget for sekundærboliger. Det vil si at de som kjenner ligningsverdien av boligen sin, finner formuesgrunnlaget ved å multiplisere ligningsverdien med 4 for primærboligen eller ved å dele ligningsverdien med 0,8 for sekundærboligen. Det vil si at hvis en primærbolig har en ligningsverdi på 400.000 og en sekundærbolig har en ligningsverdi på 1.300.000, vil man få følgende formuesgrunnlag for henholdsvis primærboligen og sekundærboligen:

Primærboligen: Formuesgrunnlag = 400.000 * 4 = 1.600.000

Sekundærboligen: Formuesgrunnlag = 1.300.000 /0,8 = 1.625.000

For å finne eiendomsskattetaksten basert på formuesgrunnlaget multipliserer man formuesgrunnlaget med en faktor bestemt av Finansdepartementet. Faktoren skal brukes for å sikre at det ikke utskrives eiendomsskatt fra et grunnlag som er større enn 100% av markedsverdien. For 2018 er denne faktoren satt til 0,8.

Det vil si at ved et formuesgrunnlag på 1.600.000 for primærboligen og 1.500.000 for sekundærboligen, som vi fant i eksempelet over, vil vi finne eiendomsskattetaksten på følgende måte for henholdsvis primærboligen og sekundærboligen:

Primærboligen: Eiendomsskattetakst = 1.600.000 * 0,8 = 1.280.000

Sekundærboligen: Eiendomsskattetakst = 1.625.000 * 0,8 = 1.300.000

Videre finner man da eiendomsskatten som skal betales ved å multiplisere eiendomsskattetaksten med den satsen kommunen har bestemt at det skal være. I 2018 vil denne satsen være 2,5 ‰. Da finner vi eiendomsskatten på følgende måte for henholdsvis primærboligen og sekundærboligen:

Primærboligen: Eiendomsskatt = 1.280.000 * 2,5 ‰ = 3200 kroner

Sekundærboligen: Eiendomsskatt = 1.300.000 * 2,5 ‰ = 3250 kroner