En reguleringsplan er et detaljert arealplankart med bestemmelser
for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser.
Reguleringsplan skal vedtas av kommunestyret, men kan utarbeides både av offentlige og i noen tilfeller også private aktører.
Områderegulering og detaljregulering
Vi har to typer reguleringsplaner; områderegulering og detaljregulering. For flere eiendommer eller for større områder kan kommunen utarbeide reguleringsplan som områderegulering. Kommunen kan overlate til andre myndigheter eller private å utarbeide forslag til områderegulering innenfor de rammer kommunen fastsetter.
Alle har rett til å utarbeide forslag til detaljregulering. For private detaljreguleringsforslag har forslagsstiller krav på at forslaget tas imot, behandles og at kommunen tar standpunkt til om forslaget skal fremmes og legges ut til offentlig ettersyn.
Planforslaget skal følge opp hovedtrekk og rammer i overordnete planer. Er det store avvik i forhold til disse må tiltakshaver utrede konsekvensene av avviket.
Detaljregulering er planformen for mindre områder og gjennomføring av utbyggingsprosjekter og andre tiltak. Private tiltakshavere har fem år på seg til å igangsette byggetiltak etter at detaljregulering er fremmet. Kommunen kan etter søknad innvilge to års forlengelse av fristen. Søknaden bør imøtekommes hvis det ikke er tungtveiende grunner for å avslå. Det er krav om at planforslaget skal utarbeides av fagkyndige.
Nyttige lenker:
