I 1911 stod barnas sunnhet i fokus, og i dag 100 år etter, er det like mye vekt på det.
Helsestasjonen er viktig for alle barn som bor i kommunen og foreldrene deres. Vi er opptatt av at det er et lavterskeltilbud slik at alle kan komme innom for en prat eller sjekk også utenom fastsatte timer.
Selv om utfordringene var annerledes for 100 år siden, ser vi at temaene er mye av de samme i dag; miljøpåvirkninger, ernæring, helse- og psykososiale spørsmål. Fortsatt er smittevern og infeksjonsforebyggende arbeid viktig og nødvendig.
På helsestasjonen arbeider et team av fagpersoner med flere kompetanseområder, men alle har grunnutdanning som sykepleiere. Vi har et forebyggende og helsefremmende perspektiv og inngår i kommunens Folkehelsearbeid.
Det er et stort antall barn innom her, med ca 100 fødsler i året og mange nye innbyggere er det nok å henge fingrene i.
Hva gjør helsesøster:
Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester i forbindelse med helsefremmende og forebyggende arbeid. Spesielt vektlegges opplysende, veiledende og rådgivende virksomhet innenfor nasjonale innsatsområder.
Oppgavene er i vesentlig grad knyttet til helsestasjon for barn 0-5 år, skolehelsetjeneste i grunnskole og videregående skole og helsestasjon for ungdom. Arbeidet er omfattende, fra detaljerte undersøkelser til veiledning og støtte til foreldre med sped- og småbarn, og til større
barn og ungdom.
Helsesøster ivaretar en tjeneste til alle barn og unge med et systematisk helsetilbud fra ”vugge til voksen”, og er med denne innsatsen en sentral aktør i kommunenes folkehelsearbeid.
Hvilken kompetanse har helsesøster:
• Gjennom utdanningen utviklet forståelse for hvordan ulike faktorer av samfunnsmessig, miljømessig og personlig karakter skaper betingelse for helse.
• Kombinasjon av sykepleierutdanning og spesialistutdanning som gir helsesøster en spesiell kompetanse i opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomhet for foreldre, barn, unge, grupper og lokalsamfunn.
• Evne til å oppdage, støtte og veilede barn og unge som har behov for spesiell oppfølging på grunn av sykdom, funksjonsnedsettelse, omsorgssvikt eller risiko for dette.
• Høy samarbeidskompetanse, og mange samarbeidspartnere i kommunen både på individ- og systemnivå. Nærmeste samarbeidspartnere er lege, jordmor, fysioterapeut, personell i barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste, barnehage og skole.
• Spesiell kompetanse på smittevern og vaksinasjonsarbeid.
• Selvstendig rekvireringsrett for hormonell prevensjon og vaksiner i Barnevaksinasjonsprogrammet.
Hvordan er helsesøsters arbeid regulert:
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som er helsesøsters hovedarenaer, er lovpålagte tjenester i Norge og er hjemlet i Kommunehelsetjenesteloven.
Forskrift av 3. april 2003; ”Om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons – og skolehelsetjenesten” gir nærmere føringer for tjenestene.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et frivillig og gratis tilbud for familier, barn og unge 0-20 år.
Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste, stiller krav til kommunene om at de skal ha en helsesøstertjeneste, og at denne skal ledes av helsesøster.
Hvordan bli helsesøster:
Helsesøster er autorisert sykepleier med godkjent helsesøsterutdanning.
Helsesøsterutdanningen bygger på sykepleiens idègrunnlag og gir en fordypning i helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier.
Det kreves minimum 1 års praksis som sykepleier før en kan starte på videreutdanning som helsesøster.
Utdanningen gir 60 studiepoeng, og har en varighet på 1 år på fulltid eller 2 år på deltid.
Det er i dag 8 høyskoler/universitet som utdanner helsesøstre
.
Hva forteller historien:
Å forebygge sykdom er ikke noe nytt – gjennom hele historien har mennesker vært opptatt av hvordan de kan fremme helse og forebygge sykdom. Florence Nightingale så betydningen av det forebyggende arbeidet. Hun etablerte et system av helsesøstre (health visitors) som skulle oppsøke kvinner og barn i hjemmene. Barnets og morens helse skulle stå i fokus. Slik bidro Florence Nightingale til å legge grunnlaget for etablering av helsesøstertjenesten.
I Norge kom de første tiltakene for å bedre barns helse ved at Sundhedskommisjonen i Kristiania behandlet den høye spedbarnsdødeligheten i 1890-årene. Den første helsestasjonen for mor og barn i Norge ble åpnet i 1911. Norske Kvinners Sanitetsforening åpnet sin første kontrollstasjon for mor og spedbarn i Oslo i 1914.
Sykepleieren som var tilknyttet kontrollstasjonen assisterte legen og besøkte hjemmene i barnas første leveår. Skolehelsearbeidet ble satt i system fra 1918 i Oslo.
Betegnelsen helsesøster ble første gang brukt i 1925. Man fikk en egen lov om helsesøstertjenesten i 1957, som ble opphevet da Kommunehelseloven trådte i kraft i 1984.
Helsesøstertjenesten var allerede etablert i flere land og nå begynte interessen for dette arbeidet også i Norge. De første kursene for helsesøstre startet i 1920- og 1930 årene og ble drevet av ulike frivillige organisasjoner.
I 1946 vedtok Stortinget å opprette en helsesøsterskole i Norge. De første elevene
ved Statens helsesøsterskole begynte i 1947. En nasjonal rammeplan for helsesøsterutdanning
ble godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1998.
alminnelige forebyggende
H”
