Vestregionen gjennomførte vinteren 2011 en anbudsrunde om brukerstyrt personlig assistent (BPA) for å få dette innkjøpet tråd med lover og regler. Når dette ble gjort fantes det ingen Norsk standard på området. Resultatet var at det ble inngått 6 kontrakter med mulige tjenesteleverandører. ULOBA valgte selv og ikke gi noe tilbud.
BPA er i utgangspunktet ingen egen tjeneste, men en måte å organisere praktisk bistand på. I tjenestekonsesjonens konkurransegrunnlag som danner basis for den tjenesten de 6 leverandørene skal gi står det blant annet i punkt 1.3
Brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg derfor ansvar for organisering og innhold i forhold til sine behov. Innen de timerammer som kommunens vedtak om praktisk bistand angir, kan brukeren i prinsippet styre hvem han/hun vil ha som hjelper, hva assistenten skal gjøre og hvor, og til hvilke tider hjelpen skal gis. Brukerstyring vil være et bidrag til bedre ressursutnyttelse, fleksibilitet og kvalitetssikring av tjenesten. Målet er å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemming. Tjenesten skal være en del av de samlede kommunale omsorgstjenester og knyttes til person – ikke til bolig.
Bruker gis altså frihet til å styre sin assistent innefor de rammene, det vil si innholdet i det vedtaket, kommunen setter.
I DTs omtale i dag kan man få inntrykk av det i Norsk standard ligger ordning med driftskonto slik som ULOBA praktiserer i dag. Det gjør det ikke. Norsk Standard sier de skal gis dekning for kostnader man som arbeidsleder har for å administrere/drifte sin ordning.
Administrasjonen synes det er sterkt og nærmest beskylde 6 firmaer for å skulle drive med sosial dumping. Alle avtaler om timepriser forholder seg til den timelønnen assistenter ansatt i kommunen har etter gjeldene tariffavtaler. Sosial dumping vil være grunnlag for umiddelbar oppsigelse av inngåtte avtaler.
