Historie

Flere steder er det registrert gravrøyser, gravhauger og bygdeborger. Det er gjort ca. 400 oldfunn i Sande. Helleristningene på Sjøl er det eneste kjente ristningsfelt fra bronsealderen mellom Bærum og Sandefjord.

Sande kirke ble bygd i middelalderen, og den feiret 900-års
jubileum i år 2000. I 1783 brant kirken, men den ble bygd opp igjen på samme sted. Da kirken ble pusset opp i 1922, ble alt treverk, så vel tak som inventar, brakt tilbake til de opprinnelige fargene. Det er to gamle sidealter i kirken hvor det er satt inn mosaikk av Victor Sparre.

Sande gamle prestegård, som brant samtidig med kirken, ble bygd opp igjen noe lengre nord, der hvor den ligger i dag. Hovedbygningen i laftekonstruksjon har bevart sitt opprinnelige preg og er fredet. Forfatteren Andreas Munch tilbrakte sine første barneår i Prestegården 

I prestegårdslåven finnes historielagets omfattende bygdesamling med bl.a. skolemuseum, stabbur, smie, en gammel bakerovn og over tusen registrerte gjenstander. Sande kunstforening og brukskunstnere har også lokaler i låven. Prestegården og kirken er i dag kommunens største severdigheter.

Sande kommunelokale er en kjent bygning fra 1909, som etter restaurering er blitt Sandes storstue for en rekke typer arrangementer, både i regi av kommunen og ulike lag og foreninger. Kommunestyret holder sine møter i kommunelokalet. Frivillighetssentralen holder også til her.  

Sande fikk eget kommunevåpen i 1986. Kommunevåpenet har en deling av grønt og sølv ved sparresnitt. Det gjengir en stilisert fremstilling av Sandebukta.